Neida, ordet er ikke helt der oppe med inspirasjon, juggernaut, petite, radarpar og stump. Men det er på Topp 10. Det er like sikkert som at Gary Moores Parisienne Walkways kan få selv betong til å bli forelsket.
Jeg sitter på Flesland og my lady er rett rundt hjørnet. Vi to har alltid elsket flyplasser. Det vet jeg vi ikke er alene om. Fenomenet har nok å gjøre med eventyrlyst og det jeg snakker meg hes om; that untrammeled delight. Det er noe med flyplasser som gjør at du tenker på muligheter, på havner, på nye spennende sjeler, på den helt greie låten Bind oss i sammen som herjet i menigheten Milde Due – ja det kan til og med gå over alle støvleskaft; da tenker du på «a worldwide resurrection» og «the joy of man’s desires», akkurat som geniet Ola Salo. Men ikke på en sånn ukoselig Antikrist-måte. På Salo-måten.
Utferdstrang. Let me let you in on a little secret: Jeg har en ekstrem utferdstrang. Og når den erkjennelsen presser på, setter du uten unntak på mesterverket til Muse. Gjør du ikke det, er du en dåsemikkel.