The «rebuttal» of the «spooks-ridden» conservative Francis Fukuyama

Høres det ut som en bra overskrift i en hardtslående artikkel? Bli ikke overrasket om jeg skriver den artikkelen en gang.

Statsviteren Francis Fukuyama seilet inn på «the big scene» i 1992 med sitt dramatiske magnum opus. Jeg leste boken hans i Apeltunlien i 2011/2012 og gjennomgikk den på nytt en tid senere med Ben sukkende på flanken. Den var så inspirerende at du nesten ikke trodde det du opplevde. For en innsikt, for et teater, for en ordkunstner. Men likevel, konservative Francis hadde ikke nok innsikt.

Fukuyama mente at to erketyper kunne true den historiske (kanskje endelige) triumfatoren «liberal democracy».

For det første proklamerte han sin frykt knyttet til personligheter som for eksempel Donald John Trump. Hva om sånne juggernauter kunne bli så lite tilfredsstilt av hverdagen i det liberale demokratiet at de begynte å sysle med tanker om å kopiere historiske ikoner som Aleksander den store? For hvem gidder å bry seg om bittesmå politiske triumfer bak en kontorpult i Washington når folk snakker om Aleksander – majesteten og hærføreren, krigshelten, mannen som levde og triumferte i en verden med så mye spenning og ødeleggelse at krangling i hvite hus, senater og kongresser blir patetiske greier i forhold.

Fukuyama var også redd for nye «equalizers». Men det gidder jeg ikke å adressere, for de er ikke like interessante.

Blemmen til Fukuyama er at han glemte en erketype på sin monumentale reise gjennom historien. Den sentrale erketypen, spør du meg. Det han bør gjøre denne våren er å besøke frankbenjaminhartvedt.no og kopiere teksten i dette innlegget og dette innlegget, og deretter besøke Google Translate. Da vil han få «cluet» servert på et sølvfat.

Det liberale demokratiet er kommet for å bli, det er de fleste av oss enige om. Ingen «in their right mind» vil tilbake til Gaugamela. Men menneskene i Vesten kan fort havne der hvis folk ikke registrerer den tredje glemte erketypen. Jeg sendte en mail til Francis for mange år siden fordi jeg var så imponert av arbeidet hans. Han takket ærbødigst for det.

Han vil få den store glede av å motta en ny mail til våren. Bare en kjapp link.