Jeg har det siste året utviklet humoren min. Det har skjedd betydelige forandringer faktisk. Og min kone har nå sluttet å le. Helt og holdent. Men det er ikke stille i lokalet etter at jeg har fyrt avgårde en vittighet. Neida, det er en som ler hjertelig. Og det er undertegnede. For tiden klarer jeg knapt å fullføre et humoristisk skråblikk eller et vittig poeng uten å knekke av latter. Jeg sliter med å gjennomføre rett og slett. Så morsom synes jeg selv at jeg er. Dette har ført til at fruen ikke lenger bare tier. Hun er nå begynt å bli alvorlig oppgitt over at det hun oppfatter som det reneste vrøvleprat skal avstedkomme en slik selvhyllest i form av latterbyger av en annen verden. Og vet du hva som skjer da? Da ler jeg enda mer. Ikke nok med at jeg synes vitsingen min er fortreffelig, jeg synes hennes reaksjon er vel så morsom. Den totale taushet i kombinasjon med et fortørnet ansiktsuttrykk blir for mye. Jeg ler og ler og ler. Og hva skjer da? Ansiktsuttrykket til fruen blir om mulig enda mer oppgitt, og tausheten brytes. For dette spetakkelet gidder hun ikke mer. Og da hagler terningkastene på vitsene mine. Du tror kanskje at de verste journalistene i tabloidpressen i England er ufyselige, men du skal høre det glosekjøret som kommer når fru Hartvedt har fått nok av min ubrukelige humor. Og da ler jeg bare enda mer. Det vil ingen ende ta. Og la meg si det rett ut: Jeg har ingen planer om å forandre meg og humoren min. For dette er jo en gavepakke. Før i tiden var det kun selve vitsingen som var morsom, nå er det blitt en helt annen fylde. Joda, jeg ser at det hele er litt problematisk med tanke på at jeg påfører et annet menneske traumer i godstolen. Men det får hun bare leve med. Dette fenomenet er kommet for å bli, for hvis en latter forlenger livet, så blir jeg 1000 år slik nivået er på lattertrykket nå. Og innerst inne tror jeg hun synes ting er litt morsomt hun også. Selv om det overhodet ikke ser sånn ut.
Maximum happiness? Det er noe som kalles «the little things». Det er ikke alltid ting trenger å være så ekstremt potent og «larger than life» for å havne i «the upper echelon of enjoyment».
PS: Jeg mener, kanskje i min forvillelse, at humoren min ligger på dette nivået om dagen.