Barkaleitet på Rolland i Åsane. Jeg antar at årstallet har vært 1983, kanskje 1982 eller 1984. Jeg var altså trolig rundt seks år gammel. Da skapte jeg det jeg i voksenalder har kalt «rumpeimperiet» mitt. En barnepasser, som hadde nær tilknytning til vår familie, og som ikke er jenten jeg har omtalt i grunndokumentet på maksima.no, kledde seg en kveld naken på gutterommet mitt, la seg på magen på sengen min, og ville at jeg skulle utforske bakenden hennes, intet mindre. Hun kan ikke ha vært mye eldre enn 11-12 år gammel.
Dette har åpenbart vært en spesiell opplevelse for den unge tassen Frank Benjamin, for den hendelsen satte så til de grader i gang prosesser i gaten i Barkaleitet. Jevnaldrende gutter og jenter – kompiser og venninner – ble en etter en invitert opp i skogene i Barkaleitet (bildet) av undertegnede, og der, på forskjellige steder, spredt over et stort skogsområde, startet utforskingen. Av bakendene. Med pinner og det hele.
Dette var «hysj-hysj» husker jeg. For allerede da var jeg veldig klar over at dette var synd – som bare det.
Mange barn gjør mange forskjellige eksperimenterende ting i oppveksten sin, når det kommer til kropp. Det vet vi. Men jeg er usikker på om mange lager imperier.
En stor takk til barnepasseren. For den kvelden i Barkaleitet på begynnelsen av 80-tallet var så inspirerende at jeg har ikke ord.