Hvorfor er alle så opptatt av personen Donald John Trump? Man bør heller være opptatt av symptomet Donald John Trump.
Jeg husker da businesskongen kom til makten i USA i 2016 gjennom å vinne et demokratisk valg. Mange likte ham, mange elsket ham. Mange likte ham ikke, mange avskydde ham. Men han vant på den arenaen som folk har dødd i hopetall for; den demokratiske scene. Hardhausen Churchill hadde teoretisk en hang til klassisk liberalisme. Han hadde respekt for individet altså. Han visste det fantes mange forskjellige måter å organisere en stat på, og han slo fast at det liberale demokratiet var den minst ubehagelige styreformen.
Om du liker Trump eller ikke; han vant på det eneste stedet en bør vinne. Majoriteten ville ha ham.
Mange i denne verden ønsker å leve i en forvillelse om at Trump egentlig vil være en middelaldersk konge, en moderne diktator eller en ny Aleksander den store. Men er ikke Trump i bunn og grunn en «howardroarkian» individualist? Han liker konger; konger som «keep to themselves», konger som bidrar heftig til Manhattans skyline, konger som ansetter mennesker, konger som bak kateterene inspirerer de oppvoksende barn til å gå sine egne veier osv.
Han mener også at Amerika må passe på Amerika av ulike grunner. Angående dette er det mange meninger.
Jeg selv kjenner ikke Donald John Trump godt nok til å forstå beveggrunnene til alt han sier og gjør. Det er uforståelig for meg at han har en slik iver når det gjelder dødsstraff, og det er en del andre ting som skurrer. At han opp igjennom årene har vist et imponerende fraspark og dedikasjon i alt han har foretatt seg – og for mange drømmere vært inspirerende – anser jeg som udiskutabelt.
Det verden bør spørre seg om først og fremst er hvorfor han er blitt så kompromissløs. Og sint – innimellom smilene og spøkene. Hans fremtoning og fremferd alene gjør at folk begynner å fable om diktatorer og historiske konger. Vel, jeg skjønner at han er forbannet jeg. Ta årene etter valgseieren i 2016. Se bare på hva heftige CNN bedrev hver dag, år etter år. Det gikk ikke en dag uten at den kanalen skrev og sendte en lang rekke reportasjer om hvor udugelig Trump var eller hvor ødeleggende han var (slik de så verden). Innimellom kjørte de til og med reportasjer hvor de sendte inn tanke- og hjernekjennere som på avstand kunne slå fast at Trump egentlig bare var et lite barn. Alt dette tullet er jo surr og støy for de som har noe mer innsikt i livet enn grus, men det er jo åpenbart og forståelig at oppførselen til CNN til slutt får en godt voksen eiendomsmogul til å bli muggen.
Og hva med havet av mennesker som beskylder ham for det ene og det andre uten å ha noen underbyggelse utover å vise til noen uheldige øyeblikk hvor Trump har vært litt uforskammet i munnen eller lignende?
Til slutt får en dedikert drømmer og «doer» nok.
Men ikke tro at Donald John Trump er alene. Han er bare et symptom i den vestlige verden.