Da IFS i 2003 plantet IFS-konseptet i Danmark, var radiokampanjer like viktige som de hadde vært i Norge og Sverige. I Norge hadde vi hatt et langt, godt og massivt samarbeid med Radio 1 opp til det tidspunktet, i Stockholm hadde vi brukt Power Hit Radio. Radio-samarbeidene hadde vært helt uvurderlige. Den skyhøye deltagelsen i turneringene hadde ikke nådd de høydene den gjorde uten radiokampanjene. Det er åpenbart.
I København brukte vi The Voice. Og påmeldingen ble igjen høy.
Men: For meg har det alltid vært klart at det er èn koloss som slår heftige reklamekampanjer i ulike typer medier. Og det er de treffsikre, verdiladede og historiefortellende reportasjene eller artiklene i aviser og nettaviser (eller andre medier) med noenlunde høye lesertall.
I forkant av den første turneringen i København hadde jeg et meget inspirerende møte med en journalist i en av Danmarks største aviser. Den mannen var tent på det vi kom til byen hans med. Og han gjorde det jeg håpet han ville gjøre etter vår samtale; han laget en svær dobbeltside i avisen sin om hvordan futsal/innendørsfotball hadde fått høy oppslutning i Norge som følge av å være en innledningsvis protestaksjon mot det som foregikk i utendørsfotballen i landet.
I en debatt på dagbladet.no flere år etter København-oppstarten skrev en debattant følgende: «Det er nettopp [IFS sin] ekstreme fotballideologi og debatt som har skapt futsalbevegelsens suksess». Jeg var langt på vei enig da jeg leste det.
Jeg husker jeg grytidlig en morgen i 2003 stod i København sentrum og leste oppslaget i den danske avisen – hvor jeg stirret inn i øynene til leselystne beboere i København. Jeg visste at dette ville det bli snakket om. På grunn av vinklingen, og avisens slagkraft. Jeg visste at den ene artikkelen var like mye verdt som hauger av spots på The Voice.
For dette handler om jungeltelegrafen. Om historier som er interessante å snakke om. Mange kan bli fenget av en «catchy» radiokampanje – og våre innslag på The Voice var etter min mening absolutt det – men det er begrenset hvor mye du kan få sagt på et halvt minutt, eller et helt. En artikkel som den jeg refererer til over kan gripe mange som leser den – and make people talk. Og her kommer ryktene til å gå.
Når du hører The Voice-reklamen tenker du kanskje «kult, det der skal jeg være med på, her er det frihet og spilleglede og det hele». Så snakker du med kompisene dine om det, og dere melder dere på turneringen. Etter å ha lest avisartikkelen snakker du ikke bare med kompisene dine. Du snakker med din mor, din onkel, dine kollegaer, folk på treningsstudioet. Du snakker om historien bak det du skal være med på. Din mor gir blaffen i futsal, men hun er nysgjerrig på det du forteller ligger bak det hele.
Den som har ører, hør: Gled dere til historiene! Gled dere til oppstandelsen – på papiret, på skjermen.