Mot slutten av min tid som IFS-leder publiserte IFS en artikkelserie på sine websider, signert undertegnede. I denne serien tok jeg et oppgjør med beklagelige mentaliteter og en del personer og grupper som jeg opplevde hadde motarbeidet den skandinaviske futsalbevegelsen. I en av artiklene, imidlertid, satte jeg fokus på det som var sentralt i opptakten til IFS-tilblivelsen; nemlig trenerveldet i utendørsfotballen sin destruktive påvirkning på spillet og de fremste spillerne; teknikerne, fotballkunstnerne. Jeg fortalte en kort personlig historie fra mine år som fotballspiller. En historie jeg håper du rister på hodet av, og som bidrar til at du skjønner min forakt.
Her er den lille historien (jeg fikk den oversatt til engelsk noen år etter at den ble publisert, og det er denne oversettelsen jeg har tilgjengelig nå):
«It’s the mid-1990s. My talented teammates and I are at an out-of-town football tournament somewhere in Norway. The lights go out in the classroom where we are being accommodated. The next day is the start of the final rounds of the prestigious tournament. It is all quiet in the classroom.
«Before you fall asleep, boys, I want to say something.» The manager has unexpectedly broken the silence. And in the next few seconds, my teammates and I will embark on a poetic journey with parables, anthropomorphism and the lot.
«When I go to the store to buy food, boys, I take coins with me. That’s what I in fact receive the products for,» the manager begins.
«I don’t take diamonds with me, even though they are worth ever so much, because I simply cannot exchange them for food at the cash register,» the manager says.
Embellishment is forgotten. Not the conclusion.
«There is a diamond in this classroom. That is why Frank Hartvedt is not playing.»
Then good night was said, and silence and stillness prevailed again in the classroom. (..)
When we came home from the football tournament, I let the poet know that I would be quitting immediately. It would likely be a long time before gemstones would get to shine in the cash register at the supermarket – regardless, I didn’t want to have anything to do with such poets.»