Jeg kunne naturligvis fortalt mang en anekdote fra de 12 årene jeg ledet IFS; fra turneringer, fra regionssamlinger, fra mesterskap, fra landslagsreiser, fra basen i Bergen, fra promo-turer i Skandinavia, og så videre. Jeg nøyer meg med en anekdote fra et vann. Et kjent vann.
I 2003 stod IFS på høyden. Breddekonseptet – indoor-turneringene – var nå spredt til syv byer; de fem største norske, samt Stockholm og København. Deltagelsen var som tidligere høy i alle byene. Og satsing på det norske futsallandslaget hadde sett dagens lys med deltagelsen i VM i Paraguay.
Dette året legger Frank Benjamin ut på en av sine utallige joggeturer i Bergen. Nærmere bestemt rundt Lille Lungegårdsvannet (bildet), noen steinkast fra Møhlenpris. Lite ante jeg at denne turen skulle handle om mer enn Ola Salos mesterverk og enkelte inspirerende tanker.
I heftige klyv rundt vannet klekket jeg ut hele konseptet Futsal Elite på under en time. IFS hadde ikke diskutert å opprette en elitesatsing ved siden av indoor-konseptet på det tidspunktet. Det er mulig det hadde vært oppe om vi skulle etablere en elitesatsing innenfor indoor-konseptet, det husker jeg ikke. Men da joggeturen var avsluttet var praktisk talt alle hoveddetaljer rundt et nytt konsept klart i hodet mitt. Futsal Elite skulle bestå av de 10 ypperste lagene fra hver avdeling i breddekonseptet, lagene skulle kvalifisere seg via maratontabellene, det skulle innføres krav til bekledning og lagnavn, det skulle opprettes årskontrakter, turneringsformen skulle byttes ut med noe i retning et serieoppsett, landslagsspillere skulle primært tas ut fra denne elitesatsingen, en større pengepremie skulle overrekkes skandinaviske mestere, og så videre. Jeg var euforisk da jeg fortalte om joggeturen til gruppen i Bergen.
De neste årene ble Futsal Elite innført i alle de syv IFS-avdelingene. Det skapte mye entusiasme, mange fantastiske opplevelser, durabelige oppgjør, rivalisering, spennende profiler – men også konflikter.
Tidligere avdelingsleder i Oslo, Sigmund Solhjell og markedssjef hos tidligere IFS-samarbeidspartner Umbro Norge, Geir Nordahl mener at Futsal Elite-satsingen kanskje var feil vei å gå. Fordi den rokket litt ved IFS sin sjel; monumentene som indoor-turneringene var tuftet på. Jeg selv mener det var åpenbart rett å avvikle Futsal Elite da vi gjorde det. Og det var en naturlig tanke å opprette eliteklasse innenfor indoor-konseptet i det påfølgende.
Da jeg fortalte om joggeturen min i 2003 var ikke alle like begeistret som meg for tankene jeg la frem. Det handlet om sjelen. Jeg angrer ikke på at jeg besluttet at vi skulle innføre konseptet, det skapte mye bra, men jeg skjønte jo innvendingene den gangen. For vi var jo IFS. Vi stod for noe unikt. Vi stod for en spesiell type frihet.