Et tilbakevendende problem i mitt liv er knyttet til prosessene med å finne bilder av meg selv der jeg ikke ser ut som den forbitrede terroristen i spillefilmen Arlington Road (slik han ser ut på DVD-coveret), Edward Norton i American History X eller Damien Thorn i Sam Neills skikkelse. Nå snakker jeg om såkalte «seriøse» bilder der smil ikke er aktuelt. Noen bilder er så «aggressive» at jeg blir skvetten selv når jeg ser dem.
For mange år siden var jeg i en familiesammenkomst der jeg ba noen vurdere noen bilder jeg hadde på PC-en. Hvert eneste bilde ble vraket med stempelet «ubrukelig». De var ubrukelige av den grunn at jeg hadde en «nå kommer jeg og tar deg»-fremtoning visstnok. Ikke ett bilde gikk gjennom sensuren. Og plutselig kom det fra en i den yngre garde: «Ja, men han er jo sånn!». Tenk å si noe så frekt. Jeg kan jo ikke noe for at øynene mine går inn i hodet mitt når jeg rynker brynene.
Nå leste jeg nettopp de to avsnittene ovenfor. Hva er det jeg vrøvler om her? Jeg elsker jo disse bildene.