De senere årene, under navnet Indoor Football Scandinavia, har [futsalsystemet] vokst, nær tyve tusen lag har til nå vært påmeldt i de 300 turneringene som har vært avviklet. Det er snakk om titusener av spillere (Morgenbladet, 2008).
Gode samarbeidspartnere når det kom til promotering av IFS-konseptene var viktige i utbredelsen av aktiviteten til IFS i Skandinavia, og de er sentrale når en skal forklare hvorfor oppslutningen var så stor på 2000-tallet. Som leder gikk jeg tidlig i møter med storbyradioen Radio 1 i Bergen. Samarbeid ble inngått og i løpet av de neste par årene ble det kjørt massive radiokampanjer opp mot turneringene i Bergen Indoor. Radio 1 ble, som hovedsamarbeidspartner, en del av navnet til turneringene.
Da IFS stod klare til å presentere indoor-konseptet i Trondheim og Stavanger i 2001, var jeg i møter med den lokale Radio 1-ledelsen i begge disse byene. Resultatet ble at Radio 1 gikk inn som hovedsamarbeidspartner også her. Radiokampanjene ble mange og solide også i disse byene. Radiosatsing ble det forøvrig også i Stockholm og København, på henholdsvis Power Hit Radio og The Voice. I Kristiansand-avdelingen ble det inngått et samarbeid med Sørlandets storavis Fædrelandsvennen – som gikk inn som hovedpartner lokalt. IFS fikk etter hvert TV2 Nettavisen i ryggen i Norge, da radiosamarbeidene ble faset ut. Kampanjene i dette mediet var mange og solide.
Les også: Jeg stirret inn i øynene til Københavns beboere. Jeg hadde en historie å fortelle.
Alle mediekampanjene ble alltid backet opp av en betydelig reklameinnsats fra de ulike teamene i IFS sine avdelinger – i felten. Reklamemateriell, herunder plakater og flyers, ble hver måned sendt fra basen i Bergen til de ulike avdelingene. Et langt, solid og godt samarbeid med et grafisk senter i Bergen var basis for dette.
Dere var unge mennesker med sterke meninger og ikke minst tanker om at ingenting var umulig og at det var ekstra gøy å utfordre det «gammeldagse systemet» (Geir Nordahl).
Umbro Norge – eller Scan Trade AS – var i en lang rekke år IFS sin samarbeidspartner når det kom til turneringsutstyr og premiering. Jeg tok tidlig kontakt med Umbro Norge sitt sentralkontor i Vennesla, og kom da i kontakt med en mann jeg kom til å sette pris på; markedssjefen Geir Nordahl (56). Et fint møte i Vennesla på begynnelsen av 2000-tallet ble starten på et godt og lunt samarbeid. Geir beskriver samarbeidet slik:
– Kontakten med dere var veldig god. Dere var unge mennesker med sterke meninger og ikke minst tanker om at ingenting var umulig og at det var ekstra gøy å utfordre det «gammeldagse systemet». Jeg likte at dere hadde deilig arbeidsglede og stod på for å starte noe som var unikt for den tiden og som ikke forbund eller krets i utendørsfotballen skjønte noe av før det var for sent.
Geir Nordahl fikk i ny og ne sett på nært hold den betydelige aktiviteten i IFS-«universet». Han tror den store deltagelsen skyldes det selve turneringskonseptet handlet om.
– Dere var utenfor boksen og ønsket lekenheten i fokus. Ikke minst ønsket dere at tekniske spillere skulle skinne. Det hjalp ikke å komme med typisk norsk innsats og tæl, her måtte du være både kvikk, leken og teknisk for å lykkes. Ting gikk fort og det var gøy å se på. Jeg tror spillerne i systemet likte at ting ikke var så rigid og vanskelig – og at det var spillerne som var i sentrum. Med en liten kostnad kunne en få gode opplevelser sammen i guttegjengen. Det hele var uformelt, lekent og gøy – og dette stod i sentrum for å lykkes. Det var suksessformelen til IFS, sier Geir Nordahl.
– Alt dere kommuniserte på web, i radioreklamer og i promotering i felten med plakater, fikk godt frem hva konseptet handlet om, og dere ga gass i de byene dere jobbet og fikk med dere mange positive mennesker som brant for det samme. Møtte jeg dere i IFS eller andre i miljøet så forstod en fort at dette var gøy og at alle følte at de var en «del av noe større».
IFS skapte noe og jeg tror dere skulle holdt på det grunnleggende konseptet og ikke gått for mye inn for landslag og elite (Geir Nordahl).
Og kanskje burde IFS rendyrket turneringskonseptet hvor en kunne samle maratonpoeng og konkurrere på forskjellige nivåer, når en ville – ikke bundet til mer enn en turnering om gangen. Sier Geir. Elitesatsing i indoor-turneringene burde kanskje vært foretrukket fremfor Futsal Elite-satsingen hvor en opererte med årskontrakter.
– Jeg ville jobbet mer med turneringskonseptet og ikke hatt så mye fokus på landslag og et eget elitekonsept. En viktig årsak til at Norges Fotballforbund gikk litt i strupen på dere dreide seg om IFS sitt økende fokus på elite og landslag. Plutselig fikk ikke spillere «lov» av fotballklubber å spille hos dere blant annet. IFS skapte noe og jeg tror dere skulle holdt på det grunnleggende konseptet og ikke gått for mye inn for landslag og elite. Jeg tror det krevde mye tid og ressurser – og da forsvant noe av det som var IFS sitt DNA, mener Geir Nordahl.