Den ondskapsfulle nasjonalsosialisten Adolf Hitler var en drømmer. På veien mot å nå drømmene sine tillot han og gav ordrer om å ta livet av millioner av mennesker; jøder, homofile – og sånne som meg, menn og kvinner som vil ha en vesentlig redusert størrelse på staten en lever i – for å nevne noen.
Da jeg leste første bind av hans Mein Kampf (og småtittet i bind to) på midten av 2000-tallet, forstod jeg at vi hadde med et sinn å gjøre som ikke nøyde seg med det nest beste her i livet. For Adolf var det for eksempel uaktuelt å ta seg en «ni til fire-jobb» og bli en liten brikke i et stort maskineri. Det pekte han spesifikt på i sine skriverier. Han så ned på det som han nok oppfattet som «hverdagslig» kontra det han oppfattet som storslåtte aktiviteter. Og det er jo temmelig arrogant og tøvete, når vi vet at noen av de mest briljante mennesker som har levd var «hverdagslige» mennesker som jobbet fra anslagsvis klokken ni på morgenen til cirka klokken fire på ettermiddagen. Uansett, Adolf visste hva han ville, og det handlet ikke om å bli en av mange «tjenere» i et system.
Så dukker Geli Raubal opp. En ung pike han knapt har lagt merke til før er blitt en ung frøken. Etterhvert blir hun en ung kvinne. En skjønn, sprudlende og lovende en, full av ung vitalitet.
Jeg startet Geli-fortellingen med å spørre hvordan en slik jente, og etterhvert ung kvinne, kunne «ryste en vilje som åpenbart var vesentlig sterkere enn de fleste andre voksne menns vilje». Geli var lovende ja, men hun var ikke en partileder som ble sett opp til og beundret av tusener. Adolf var en autoritet, en folkeforfører, en tordnende orator. Geli var et friskt pust som hadde til gode å vise at hun var mer enn et talent.
Partikollegaene til Adolf ble, som vi har sett, etterhvert oppriktig bekymret for innvirkningen Geli hadde på lederen deres. Han var jo åpenbart blitt ukonsentrert i sitt arbeid. Naturen hadde trådt inn i drømmeverdenen hans. Geli kunne ikke tilføre Hitler noe på det intellektuelle området. Hun inspirerte ham selvsagt, men hun hadde ikke noe «faglig» hun kunne tilby for å bidra til at Adolf nærmet seg målene sine. Hun var bare en «daughter of nature», en kraft Hitler ikke kunne hjelpe for at han ble dradd mot. Heftig. It was what it was. Nature at play.
Vi vet at Adolf var sterkt beveget av Geli. Da hun døde ble han synlig satt helt ut en stund. Han fikk nesten et sammenbrudd.
Men hadde dette skjedd om Hitler ikke var en drømmer med storslåtte drømmer som styrte alt han gjorde i sitt liv?
Svaret på det har vi ikke. Vi vet fra menneskehetens historie(r) at sammenbrudd florerer også blant nøkterne «vanlige» mennesker (hvis vi skal kalle dem det) i romantiske relasjoner. Personer som ikke havner i dilemmaer. Lidenskap, sex og kjærlighet er kraftfulle realiteter uavhengig av hva eller hvem du er.
Adolf havnet i et dilemma. Det var Geli vs. drømmen om en nazifisert nasjon og verden. Adolf uttalte at giftermål ikke var kompatibelt med ekteskapet han allerede var i; kjærlighetsforholdet til sitt kjære Tyskland. Geli burde – måtte – vike. Adolf måtte fjerne seg fra noe som vekket svulmende følelser i ham. Det er en tøff operasjon. Like vanskelig som å nå maktens tinder i sitt kjære fedreland. Nei, kanskje langt vanskeligere – en liten stund.
Mennesker som havner i dilemmaer må ofte ta knallharde avgjørelser som er knallharde fordi de krever at en på den ene eller andre måten må «gå mot seg selv»; en må bekjempe naturen på den ene eller andre måten.
Noen mener, som vi har sett, at Geli tok sitt eget liv fordi hun innså at Adolf var i ferd med å ta sitt valg. Hun skjønte at han elsket henne (hun hadde rettnok kanskje blitt litt usikker på dette grunnet nyankomne Eva Braun, men trolig visste hun likevel godt hva Adolf følte for henne). Hun forstod også at det ikke holdt. Føreren hadde en overordnet kjærlighet.
Geli-fortellingen handler om et univers som er bortenfor den normale hverdag. Det er en fortelling som tar plass i et «åndelig» univers hvor eksistensen er «larger than life»; emosjonene piskes opp, orkanene dundrer mellom tinningene, sansene overflommes. Det er en verden som krever sitt. Styrer du unna den verdenen? Nei, du gjør alt i din makt for å bli bedre skikket til å manøvrere i et slikt univers – og den prosessen får ta den tiden den trenger.