Book-smart OG street-smart. Eller «a double threat guy», som Jim Carrey ville sagt det (han snakket rettnok om noe annet da han uttalte det der). Eller «the overman» som Nietzsche ville sagt det (slapp av, her er det bare snakk om innsiktsfullhet).
Sitter du? Jeg kan her og nå opplyse om at jeg ikke bare er et fartsfantom (fra Barkaleitet). Jeg er også «a double threat guy». Jeg har blitt det over en periode på 15 år. Og det er dårlig nytt for enkelte – og for de utallige busybody’ene på denne planeten, og i det samfunnet jeg har vokst opp i – av alle slag, og i alle mulige posisjoner. Jeg vil nå fremholde at jeg er ganske så kapabel når det kommer til å skape forandring, langt mer enn jeg var før 2010.
Jeg har ettertrykkelig konsolidert min ideologiske og livsfilosofiske base, blant annet takket være bøker, tenkning, diskusjon og erfaring. Book-smart. Jeg vet også nå veldig godt hvordan såkalte maktpersoner i et demokrati – i alle mulige posisjoner – opererer. Og jeg vet hvordan jeg skal utfordre den makten. Det er et spørsmål om «cerebral fitness». Det er snakk om å ha noen gode ideer til hvordan du kan bruke demokratiske kanaler for å oppnå endringer. Street-smart. Min spådom er at mange jenter og gutter, unge menn og kvinner – men også mennesker fra den eldre garde, vil snakke om Maksima med undring og interesse i løpet av en viss tid. Forøvrig: At jeg også har bygget en eminent fysikk i alle de nevnte årene er ikke på minus-siden. En sterk kropp gjør underverker for tankeprosessene.
Denne vinteren engasjerte vi en ryddig illustratør med residens i Spania som laget en tegning som er publisert i Aktuelt-seksjonen på maksima.no. Da vi mottok tegningen var vi forbløffet. Alt ved tegningen var naturlig og som forventet, og i henhold til instruksene tegneren hadde fått i forkant – bortsett fra fire øyne. De øynene skilte seg sånn ut fra de andre elementene i tegningen, at for oss var det åpenbart at disse var tegnet slik med en agenda i bakhodet. Det er bare til å ta en titt selv, du vil med en gang se og forstå hva jeg snakker om. Det hele var så spesielt at jeg høflig spurte illustratøren om hun hadde hatt noen spesielle tanker i hodet da hun tegnet de øynene. Det avviste hun at hun hadde hatt, og tilbød seg å korrigere arbeidet hvis jeg ønsket det.
Men hvorfor skulle jeg ønske det? De så jo overmenneskelige/utenomjordiske ut de fire øynene og de to guttene på tegningen. Det ønsket vi velkommen det.
Det er ikke veldig usannsynlig at tegneren har saumfart maksima.no før hun satte seg ned med blyantene sine. Og hun har da trukket sine konklusjoner.