Og hva var dette, Frank Benjamin? Jeg måtte humre for meg selv da jeg for et par måneder siden tok en runde på nb.no og gjennomgikk gamle avisartikler hvor jeg figurerte. I 2006 hadde regionsavisen Bergens Tidende en spalte de kalte Selvangivelsen. Jeg ble bedt om å svare på en del spørsmål knyttet til den. Under overskriften «Fri og Frank» åpnet jeg mitt hjerte på vidt gløtt. Jeg ble blant annet spurt om hva min største frykt var, hva jeg likte minst ved andre, hva jeg ville forandret ved meg selv, hva min rareste drøm hadde vært, hva det mest pinlige jeg hadde opplevd var, hva menneskehetens største oppfinnelse er, hvordan biografien om meg ville beskrevet meg – og ikke minst hvilket yrke jeg ville hatt foruten mitt eget. Det siste kommer jeg ettertrykkelig tilbake til.
Jeg kunne fortelle befolkningen i hjembyen min at min største frykt var at noen som stod meg nær skulle bli rammet av en dødelig sykdom. Jeg konstaterte at jeg hadde lite til overs for uberegnelighet. Jeg gjorde det klart at det «hadde vært ålreit med kløft i haken». Jeg fortalte om en drøm hvor jeg hadde kommet på «skråplanet sammen med Ted Bundy» og at dette hadde vært en «veldig detaljert drøm» – og jeg opplyste om at «jeg var for lite dramatisk anlagt til å rødme» og at jeg syntes at «ingenting er pinlig, bare vittig kanskje». Så langt alt vel.
Videre hyllet jeg internett og jeg antok at en biografi om meg nok ville blitt «litt Dead Poets Society-inspirert». – Han tok veien «less travelled by» og så videre, uttalte jeg. Fremdeles alt vel.
Men så kom dette, på spørsmålet om alternativt yrke: «Jeg har noen forslag til strukturelle endringer som kan gi samfunnsmedlemmene bedre og mer effektiv bruk av sin tilmålte tid. Skjønt, det holder vel ikke å bli politiker for å få gjennomslag for et hamskifte.»
Åja, ok. Hva i himmel og hav er det du snakker om, Frank B.? Influenser-yrket? Det «yrket» var ikke kommet på banen enda, og det er vel liten grunn til å tro at jeg har hatt dette i tankene all den tid en influenser har noenlunde begrenset makt bak tastaturet og mikrofonen. For å være helt ærlig så aner jeg ikke hva jeg snakker om her. Jeg husker ikke hva som rørte seg i hodet da jeg uttalte det der. Jeg har prøvd å huske, men jeg er sjanseløs på oppdrive noe vettugt. Det synes jeg egentlig er litt rart. Og skuffende faktisk. Så jeg må bare humre. Det jeg husker er at jeg var i et humoristisk hjørne da jeg svarte på alle spørsmålene den gangen. Det ser dere jo.