Vi vet det alle. Naturen er mektig på så mange måter. Og noen mennesker fanger din oppmerksomhet så til de grader.
Da jeg var en liten guttunge var det en jente ved navn Anne Shirley (spilt av Megan Follows) som «rocked my world» midt i all fotballspillingen. Ikke bare var hun søt som smør, hun var også et lite «powerhouse» av en pike. En del år senere var det en annen fiktiv karakter, ved navn Gry Birkeland (fra De syv søstre), som fikk meg til å smile varmt. Hun var den fineste jenten jeg hadde sett noen gang. Ikke lenge etter den konklusjonen traff jeg min kone Kristin, eller Fulen som jeg har kalt henne fra omtrent første stund. Hun ble bare skjønnere og skjønnere for hver dag som gikk etter at jeg traff henne, og noen av bildene jeg tok den gangen er intet mindre enn spektakulære. At hun minnet sterkt om Gry er ikke et element å undervurdere, for jeg anså virkelig Gry som det perfekte eksempelet på feminin skjønnhet.
Skuespillerinnene Jennifer Connelly og Ali McGraw er to av flere andre mektige kvinner (og da snakker jeg ikke om politiske posisjoner) som har gjort inntrykk opp igjennom årene.
Men i dag ble ting tatt til et høyere nivå. Og jeg kom til å tenke på Truls igjen. For det som plutselig dukket opp da jeg scrollet på telefonen i morgentimene var så mektig og vakkert at det nesten var rørende. Jeg har aldri sett noe lignende noen gang, eller jo, lignende har jeg overvært, men denne jenten her (bildet) har forlatt feltet, og kommer aldri til å snu seg.
Naturen er så mektig at den utfordrer alt og alle. Kom med så mange ideer, troskonsepter og storslåtte visjoner du vil, men glem aldri at naturen vinner hver gang.
Og det er gull.