Det sterke samholdet mellom Rocky Balboa og Adrianna Pennino-Balboa er vakkert skildret i de inspirerende Rocky-filmene som kom på 70- og 80-tallet. En scene i Rocky IV er blant de fineste. Der ser vi en hengiven «Adrian» fortelle sin mann, inderlig, at «I’m with you no matter what».
Mens min far hadde en konges driv og utferdstrang, hadde min mor en dronnings lojalitet, støtte og stolthet. Og hun var romantisk som få andre. Helt frem til hun nærmet seg 40 år drømte hun om at sin ungdoms helt en dag skulle bli hennes. Hun fortalte meg at flere hadde fridd til henne på hennes vei, men at hun hver gang hadde sagt nei. For hun tenkte på ungdomskjæresten Frank, hver dag, hver uke, hver måned – år etter år. «Gud viste meg at jeg skulle stå ved Franks side», sa hun ofte, ordrett. Til meg, og mange andre opp igjennom årene. Hun lengtet etter min far i rundt 20 år før de to ble gjenforent. Lignende romantikk finner du ikke på film en gang.
Min mor elsket min far som bare en dronning kan elske sin konge. Hun var stolt av å være den fyrige pastorens frue. Jeg kan huske bisarre episoder fra da jeg var barn i den forbindelse. Et par kvinner fra menigheten min far ledet kunne ringe hjem til min mor på dagtid og fortelle henne at Gud hadde talt til dem om at min far skulle bli deres, at det var Guds plan at min far skulle forlate min mor til fordel for dem og deres virke for Jesus sammen. Min mor tok det hele med knusende ro husker jeg. Jeg har ofte tenkt at hun kanskje likte det litt, selv om det var hårreisende det disse kvinnene bedrev. Det var hun som var dronningen, at det var andre kvinner som gjerne ville ha den posisjonen anså hun antagelig som naturlig – og helt håpløst. Hun visste jo at kongen hennes visste at han hadde funnet gull.
Og det hadde han. Hun hjalp ham, på dyktig vis, i alt han gjorde i sitt utrettelige og intense arbeid for det han trodde på. Hun stod ved hans side i TV-arbeid, radio-arbeid og misjonering med penn og stand – og oppstod det konflikter stod hun støtt bak ham. At min mor skulle svikte min far, eller «gjemme seg» hvis min far ble utsatt for sabelraslende åndskritikere i og utenfor menigheten, var like sannsynlig som at Falk skulle vende ryggen til Sølvpilen.
Som dere vet sang min far av og til «Eva, min elskede, min hustru er du bleven, en gave i fra Gud». Han gjorde meg også kjent med Salomos Ordspråk 31:10. Den mannen visste – hver dag, hver uke, hver måned, år etter år – at han var blitt velsignet med dronningblod.
Relatert: La califfa