Oliver Stones sitt portrett av Aleksander den store fra 2004 er en av de beste filmene du vil se. I den viser tidenes erobrer hva som bodde i ham fra svært ung alder.
Et stykke ut i filmen overværer vi Aleksander i samtale med sin læremester Aristoteles. Aleksander demonstrerer en enorm trang til å oppleve, til å konkurrere, til å erobre – til å slå perserne og utforske Østen. Aristoteles ber ham roe seg ned, og minner ham på vrøvl som at for mye stolthet kan bli et problem for ham.
Vi vet at Aleksander vendte det døve øret til. Fartsdumper som den kjente filosofen gadd han ikke å forholde seg til. I hvert fall ikke denne gangen.
I en senere samtale med faren, Philip II, får han en ny «chill pill-andakt».
«You dream of glory, Alexander. (..) There’s no glory without suffering (..). The gods have never made it easy for man. (..) All greatness comes from loss. Even you, the gods will one day judge harshly. (..) Don’t rush the day [you will be king], boy. You risk all. My father threw me into battle before I knew how to fight. When I killed my first man, he said: «Now you know.» I hated him then, but I understand why now. A king isn’t born, Alexander. He’s made by steel and by suffering. A king must know how to hurt those he loves. It’s lonely. (..) No man or woman can be too powerful or too beautiful without disaster befalling. They laugh when you rise too high and crush everything you’ve built with a whim. What glory they give, in the end, they take away.»
Aleksanders umiddelbare respons?
«(O)ne day, I’ll be on walls like these.»
På veggene han refererer til henger potente navn i verdenshistorien. Noen av de ypperste og mest spennende navnene.
Ikke veldig lang tid etter samtalen med faren ledet Aleksander sin første hær. Han var 16 år gammel. Og han vant.
Innen han var 25 erobret han nesten hele den kjente verden.