Denne sangen spiller jeg veldig ofte, spesielt nå som blekket spruter. Det vil alltid være fruen min sin sang, men det vil også være Remi Andrè sin.
Slettebakken. Åsane smågutter 1 vs. Brann. Kvartfinale Brann Cup. Kampen har gått til «sudden death». Selv om dette «bare» var smågutter, så var samholdet og vinnerviljen like stor som i City-garderoben foran en CL-kamp. Og undertegnede var helt oppslukt på sidelinjen. Jeg hadde blokkert ut verden etter at det ble ekstraomganger, og satt på discman’en min. Låt: The One med Elton John. Fra 4:50 avslutter Elton denne usedvanlig vakre låten med en eventyrlig piano-solo. Noen sekunder ut i denne avgjør Remi, min mest spektakulære spiller, kampen med en vakker lobb. Remi løper i gledesrus mot et skogholt like ved banen, med alle medspillerne hakk i hæl. Og Frank. Jeg flakset over banen etter guttene, og discman’en min fløy gjennom luften i alt oppstyret. Det var et nydelig øyeblikk.
Det var Remi som startet underskriftskampanjen den gangen. Da jeg og Hans ble byttet ut med de lærde. Når jeg hører denne sangen tenker jeg alltid på Remi. Han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet til denne mannen.