Who is the liar but he who denies that Jesus is the Christ? This is the antichrist, he who denies the Father and the Son (1 John 2:22).
Bakteppe: Frank Benjamin kan vel ikke være Antikrist vel? | The Real Jesus
En antikrist blir Antikrist
I alle årene etter Welhavens gate bodde jeg i Fana-området i Bergen – hvor jeg residerer også i dag.
Hvis Frank Benjamin er Antikrist, var det i så fall i disse årene at dette eventuelle faktumet hørtes en ørliten tanke mer troverdig ut. For nå stod Frank Benjamin frem som en falsk Jesus oppå alt det andre. Han kalte seg «The Real Jesus».
Som vi husker fra foredraget til pastor Per Braaten, som hadde gått til grunnteksten, så betyr Antikrist både en som er «mot Kristus» og en som er «i stedet for Kristus».
Da jeg muntert begynte å kalle meg «The Real Jesus» – jeg klarer ikke å tidfeste nøyaktig når jeg begynte å gjøre dette – var det mange år siden jeg hadde foretatt noen mindre studier av Antikrist og alle bibeltolkningene rundt ham som finnes der ute. Jeg hadde den gang, som mange andre mennesker, latt meg fascinere av denne skikkelsen og all symbolbruken knyttet til ham – selv om jeg for lengst hadde parkert troen min. Da jeg begynte å kalle meg «The Real Jesus» visste jeg at Antikrist av mange ble fremstilt som et avansert menneske med et ekstremt godt organisert hode, ekstremt gode overtalelsesevner, et sjarmerende indre og ytre – og som hadde betydelige ressurser på mange områder. Jeg hadde også notert at han kom til å sikte mot verdensherredømme. Men det jeg ikke hadde i tankene – og det er kanskje litt underlig – var at han ville komme til å presentere seg som Jesus Kristus – en falsk sådan. Det husket jeg ikke å ha lest faktisk. Jeg skjønte jo at Antikrist betydde Jesus sin motstander. Men jeg hadde ikke notert at han ville kalle seg Messias. Jeg visste bare at han var Djevelens «mesterprodukt» og «tryllekunstner», som Per Braaten karakteriserer ham.
Med andre ord: Da jeg begynte å kalle meg «The Real Jesus» var jeg en av de mange antikristene der ute, og uten å vite det tok jeg steget opp og ble selveste Antikrist – i sin spede begynnelse. Det kan muligens se slik ut. Hva kan jeg si.
Og la det være veldig klart: Det var ikke nasareeren som var den gode Jesus, det gjorde jeg helt klart. Det var Frank Benjamin som var det, og det fortalte jeg til mennesker på min vei. Og jeg forklarte dem hvorfor.
What perverted imagination has fed man the lie that hell festers in the bowels of the earth? There is only one hell – the leaden monotony of human existence. There is only one heaven – the ecstasy of my father’s kingdom. Nazarene charlatan, what can you offer humanity? Since the hour you vomited forth from the gaping wound of a woman, you’ve done nothing but drown man’s soaring desires in a deluge of sanctimonious morality. You’ve inflamed the pubertal mind of youth with your repellent dogma of original sin. And now you’re resolved on denying them ultimate joy beyond death by destroying me! But you will fail, Nazarene. As you have always failed. Damien Thorn (The Final Conflict)
Så hvordan tenkte jeg at «The Real Jesus», født og oppvokst i Barkaleitet i Åsane, skulle vinne kampen mot Jesus i Det nye testamentet, mannen som ble født i Betlehem i Nasaret? I alle årene etter Welhavens gate handlet mye om dette spørsmålet i mye av det jeg foretok meg. Jeg diskuterte med spennende mennesker, jeg studerte politisk filosofi og filosofi – og historie, religion og statsvitenskap, jeg studerte politiske bevegelser og fascinerende hardtslående og natige libertarianere fra mange steder i verden. Jeg gjorde alt dette for å etablere det beste grunnlaget for å stå stødig i kampen mot mannen fra Nasaret (og alt som utgår fra ham), og for å kunne legge en optimal strategi for hvordan jeg kunne beseire ham (og dem). Som den eldre Damien Thorn var jeg ekstremt motivert og fokusert i mine forberedelser.
Var grunnlaget for å beseire Jesus fra Nasaret (og det som utgår fra ham) lagt etter alle disse årene? Var grunnlaget godt nok? Tilstrekkelig? Jeg konkluderte med at det var det. Jeg følte meg så intellektuelt solid som jeg kunne føle meg. Jeg følte meg som en klippe i mine standpunkter; gjennomtenkt, prøvd, sikker, urokkelig. Jeg opplevde at jeg nå til fulle hadde det en tidligere følgesvenn mener jeg har; «autoritet» og et «skarpt blikk». Jeg følte meg nå også «fullstendig grenseløs» og «utrolig radikal og modig», slik den tidligere følgesvennen også karakteriserer meg. Det er snakk om egenskaper som vi har sett pastor Per Braaten forklare at Antikrist har, blant mange andre egenskaper.
Og: Jeg visste at jeg allerede i svært ung alder hadde utviklet mine evner til å formidle, akkurat som tenåringen Damien Thorn hadde gjort i sin skolegang. De evnene var ikke blitt noe dårligere med årene.
Antikrist vil være en Messias, men en falsk sådan. Han vil være en slags Kristus, men en falsk Kristus – en annen Jesus enn den Jesus som vi møter i Det nye testamentet. Han vil forkynne et evangelium som vil være et helt annerledes evangelium enn det glade budskap. Pastor Per Braaten
Antikrist – et religiøst geni
Pastor Per Braaten forteller at Antikrist vil være «et religiøst geni». Jeg opplever i dag at jeg sitter på en kunnskap – en klar oppfatning – om hva det er som kan gi spirituell innsikt mens vi lever det livet vi har nå, hvis det finnes noe å få innsikt i. Om det gjør meg til et religiøst geni er nok diskuterbart. Vi får se hvilke meninger som dukker opp der fremme.
I årene i Welhavens gate hadde jeg utelukkende et jordisk fokus. I årene etter hellet jeg mer og mer mot at vi mennesker er først spirituelle vesener; at vi har en ånd eller sjel som lever videre etter at vi er død. Førsteårsaksproblematikk og vitenskapens umulige oppgave omkring det å forstå hva bevissthet er for noe, var sentralt i den sammenheng. Samt personlige erfaringer. Veldigheten en tidvis kunne oppleve når det kom til emosjoner, spilte inn. Jeg leste forøvrig mye forskjellig litteratur om det spirituelt potensielle i disse årene.
Så, Antikrist Frank Benjamin var trolig et spirituelt vesen altså. Det gav mening.
Og jeg hadde et «syn». La meg gjengi det i bibelske vendinger.
«Da så jeg en liten gruppe mennesker som så det samme. De hadde autoritet, de hadde et skarpt blikk, de var fullstendig grenseløse og utrolig radikale og modige. Jeg så at de var antikrister. Og jeg så det var godt. Jeg så også mange mennesker som så på dem med undring. Og begeistring. De så på The Maksima Circle.»