Samtalene i helgen i Oslo foregikk som forventet på øverste nivå. Like viktig er det å slå fast at vi ikke kunne drømt om noe vassere på det gastronomiske området. Både Honsan ved Stortinget og Jaipur (bildet) på Karl Johan hadde bestemt seg for å levere nøyaktig det de pleier å levere; det ypperste av mat i Norge, av det vi har opplevd.
På Honsan valgte jeg naturligvis buffet, noe annet ville vært tusseskap. Det er fordi jeg i en svunnen tid fant den perfekte miksen av kjøtt, grønnsaker og saus. For meg var det åpenbart at både den røde og grønne paprikaen var uvanlig krisp denne kvelden. Rødløken var spretten, ikke dvask. Det samme kan ikke sies om romanosalaten, men den var avgjort akseptabel. Bambusskuddene hadde fin konsistens; medgjørlige og ikke seige overhodet. Vannkastanjene? De plasserte seg på tronen denne kvelden. Det var nesten så du ikke trodde det du opplevde. Jada, vi vet de ofte er krispe som bare det, men jeg kan ikke huske å ha opplevd en sånn appellerende knekk, noen gang. Biffkjøttet var som vanlig eksellent, mørt og samarbeidsvillig, og barbequesausen var stabil og fin. Smaksnivået ligger tett opp til det man opplevde hos majesteten Mongolian Barbeque i Olav Kyrres gate i Bergen i sin tid.
På Jaipur var det heller ingenting å diskutere; det måtte som vanlig bestilles Jaipur Mixed Grill. Utseendet til retten var som vanlig på et helt annet nivå enn det du ser i andre indiske restauranter, fargesprakende som alltid. Når retten plasseres på bordet er det som om du entrer en frukthage eller ser regnbuen i all sin prakt for første gang. Jeg har ingenting å utsette på noe som helst denne dagen, med unntak av at naanbrødet var litt tamt og at sausen var hakket for sterk. Jeg liker det mildt, veldig mildt. Kyllingkjøttet hadde fin motstand i seg, og var passe marinert i utsøkt koriander. Det var heller ingenting å sette fingeren på når det gjaldt scampien og lammekjøttet. Risen oppførte seg lettbeint, det var ikke noe tull med klebrighet eller lignende.
Det ble ikke dessert på verken Honsan eller Jaipur. Den jobben gikk til en koselig kafe i andreetasjen på Oslo S.
Se på de! Se på Jefferson! Se på Victoria Principal! Hooyah!