Blant de mange interessante menneskene jeg kom i kontakt med i studietiden, finner du Christophe Cieters fra Belgia. Jeg hadde ikke mye korrespondanse med ham, men vi luftet noen tanker sammen og jeg rakk å lese boken hans «The Road To Anarchy: Friedrich Nietzsche, Free Market Economics and Libertarian Philosophy» som du finner hos Amazon.
Da jeg var i kontakt med ham jobbet han innen bankvirksomhet. Han hadde nylig levert sin masteroppgave innen økonomi ved et belgisk universitet, og etter det jeg kan huske ble den godkjent med et nødskrik. Cieters var opprørt over det. Han hadde levert en anarkokapitalistisk hardtslående kritikk av tingenes tilstand i Vesten, og hadde blitt møtt med at arbeidet hans var «uvitenskapelig». For Cieters var det nok et eksempel på at utdanningsinstitusjonene i Vesten er preget av «near total marxist infiltration».
Cieters er en «Rothbardian», helt og holdent. Der jeg avviser et samfunn uten en stat, ønsker han et «free-market»-anarki. Og han supplerer litt kraft og innsikt fra en tysk filosof og filolog.
«So, not many people know enough about Nietzsche, economics, and anarchy to be able to merge the three. I have a love for all three and to see them put together so well is beautiful», skriver en leser av boken hans på amazon.com.
Jeg husker lite av innholdet i boken hans i dag. Det jeg husker er at det var inspirerende elementer i boken, og at det var spenst i mye av det han skrev.
Og det er derfor jeg skriver om ham her nå. Han er et eksempel på at det finnes dedikerte og dynamiske unge libertarianere der ute som «take no prisoners» og som aksjonerer. De er natige. De er bricoleurer. De er hardtslående. Og de har fått nok.